Ikke-verbal kommunikasjon, kalles også non-verbal kommunikasjon, er en kommunikasjon som foregår uten å bruke ord. Ordene er erstattet med kroppspråk, øyne, håndbevegelser, kroppsstillinger og bruk av rom og avstand. Ikke-verbal kommunikasjon brukes ofte sammen med verbal kommunikasjon for å styrke det avsenderen ønsker å formidle. Det finnes som sagt ulike typer ikke-verbal kommunikasjon, men vi bruker som regel flere elementer samtidig. Det kan for eksempel være bruk av kroppsspråk, håndbevegelser og mimikk samtidig som vi snakker. Mye ikke-verbal kommunikasjon er ubevisst, men det finnes også bevisste ikke-verbale elementer.

Når andre bruker ikke-verbal kommunikasjon mot meg, tolker jeg det veldig forskjellig fra personen som gjør det. Er det en god venninne som jeg kjenner godt, vet jeg hva hun mener med ulike elementer av ikke-verbal kommunikasjon. Er det en fremmed, derimot, er det vanskeligere å skjønne meningen bak tegnene, om det i det hele tatt er en mening. Dette er umulig for meg å vite hvis jeg og personen ikke har like kulturelle koder.
Som en konklusjon vil jeg si at ikke-verbal kommunikasjon er med på å styrke en verbal kommunikasjon, men det kan også være en egen form for kommunikasjon uten å bruke ord i det hele tatt. Dette er lett og misforstås om personer ikke har samme kulturelle koder, for kroppsspråket er ikke et internasjonalt språk. Det er forskjellig fra person til person. Jeg tror også at alle personer bruker ikke-verbal kommunikasjon enten bevisst eller ubevisst.