Folkestyrets festdag

Folkestyrets festdag er en kronikk som ble skrevet før 17.mai i år. Kronikken er skrevet av Dag Terje Andersen som er stortingspresident.

Teksten har innslag av både etos, logos og patos. Det saklige, altså logos, er alle de viktige årstallene han nevner i forbindelse med utviklingen av demokratiet. Han skriver også om historiske hendelser fra Eidsvoll og Grunnloven. Patos, som er det følelsesmessige innholdet i teksten, er forfatterens egne meninger. Han legger inn egne refleksjoner som kan starte en tankegang for leserne. Det at forfatteren nevner feiringen av 17.mai og om mangfoldet i landet vårt, spiller på følelsene til leseren. Etos, som handler om troverdigheten til det som er skrevet, er bra representert. Han bruker et språk som gjør teksten og det han sier troverdig. Andersen skriver om "vi", og på den måten inkluderer han leserne. Han vil si at det gjelder dem alle og at vi står sammen! Det at han er stortingspresident virker både troverdig og gir oss en følelse av at det han sier er saklig. Dette gjør med en gang teksten mer forståelig i måten den er skrevet. 

Leserne han har siktet seg mot er folket i Norge og Aftenpostens lesere. Jeg vil si at teksten er skrevet til dem, grunnet det saklige innholdet i teksten. Når han i tillegg spiller på følelser og virker troverdig i det han skriver, treffer han mottakeren i stor grad. Det siste avsnittet som kalles "Velgerne viktigst", gjør at leserne føler det handler om dem og at de betyr noe. 

Språk og identitet

Hva er egentlig språk? Og hva har det med identitet og gjøre? 

Språk er jo det verbale vi bruker for å snakke med hverandre. Selv om vi bruker de samme ordene når vi snakker, blir det aldri det samme vi formidler. Alle har sitt eget språk, og det gir oss også en egen identitet. Identitet betyr "det samme". Vi kan derfor ha en identitet etter å være i en gjeng eller gruppe, for å være lik som de andre i gruppa. Eller vi kan ha vår egen identitet for å være lik oss selv! Når vi kommuniserer med andre, tilpasser vi språket vi bruker. Det kan endre på identiteten vår. Det kan igjen bli kunstig og føles feil. Derfor er det viktig å holde på identiteten sin, samtidig som man prøver å tilpasse språket til den andre man snakker med. Man kan enten konvergere eller divergere når man snakker med noen. Konvergere er når man tilpasser språket og prøver å nærme hverandre når det kommer til kommunikasjonen. Dette er vanlig i forhold til besteforeldre og ungdommer. Divergere derimot er når man vil opprettholde forskjellene i språket, dette er veldig vanlig hos ungdom
Vår personlige identitet er den som gjør at vi skiller oss fra hverandre i forhold til klær, utseende, smak og kropp. Sosial identitet er de vi bruker i fellesskapet for å være den samme som de andre i gruppa man er med i.
Identitet og språk har altså veldig mye med hverandre å gjøre. Mange føler nok at de mister litt av sin identitet når de endrer språket sitt, og det kan være riktig. Selv om man endrer språket når man snakker med andre, trenger det ikke bety at man mister sin identitet. Noen identiteter kan nemlig ikke forklares bort og mistes uansett hvor mye man vil det. Når det kommer til alder, etnisitet og kjønn er det identiteter som ikke kan mistes eller forklares bort.