Folkestyrets festdag

Folkestyrets festdag er en kronikk som ble skrevet før 17.mai i år. Kronikken er skrevet av Dag Terje Andersen som er stortingspresident.

Teksten har innslag av både etos, logos og patos. Det saklige, altså logos, er alle de viktige årstallene han nevner i forbindelse med utviklingen av demokratiet. Han skriver også om historiske hendelser fra Eidsvoll og Grunnloven. Patos, som er det følelsesmessige innholdet i teksten, er forfatterens egne meninger. Han legger inn egne refleksjoner som kan starte en tankegang for leserne. Det at forfatteren nevner feiringen av 17.mai og om mangfoldet i landet vårt, spiller på følelsene til leseren. Etos, som handler om troverdigheten til det som er skrevet, er bra representert. Han bruker et språk som gjør teksten og det han sier troverdig. Andersen skriver om "vi", og på den måten inkluderer han leserne. Han vil si at det gjelder dem alle og at vi står sammen! Det at han er stortingspresident virker både troverdig og gir oss en følelse av at det han sier er saklig. Dette gjør med en gang teksten mer forståelig i måten den er skrevet. 

Leserne han har siktet seg mot er folket i Norge og Aftenpostens lesere. Jeg vil si at teksten er skrevet til dem, grunnet det saklige innholdet i teksten. Når han i tillegg spiller på følelser og virker troverdig i det han skriver, treffer han mottakeren i stor grad. Det siste avsnittet som kalles "Velgerne viktigst", gjør at leserne føler det handler om dem og at de betyr noe.