Hvordan definerer du kultur?
Jeg mener at kultur speiler hvem man er som person. Kulturen endrer seg hele tiden pga. globalisering osv., så det er ikke et fasitsvar på hva kultur er. Det er også mange forskjellige kulturer, fordi folk er forskjellige og det blir også kulturen. Ulike folkeslag danner også ulik kultur, fordi de blir født inn i en kultur samtidig som de endrer den etter hvert som de vokser opp.
Hva mener du bør ligge til grunn for at et samfunn eller et folk kan si de har sin egen kultur?
Jeg mener at hvis et folk har en egen levestil, kleskode og kanskje til og med et eget språk, har de sin egen kultur. Det kan være at det er noe som har fulgt flere generasjoner tilbake, men også at det foregår endringer i nåtiden. Hvis noen mennesker velger å leve på en spesiell måte, og innfører regler og normer innenfor et mindre samfunn, har de skapt en egen kultur. Det hender også at det kommer nye "medlemmer" inn i den kulturen, som da må finne seg i de normene og reglene som den kulturen har. Etter hvert kan kulturen innenfor samfunnet endre seg, pågrunn av nye innspill som kommer fra utsiden. Dette er det man kaller et dynamisk kulturbegrep. Kulturer blandes sammen og danner nye kulturer i samspill med andre mennesker.
mandag 30. august 2010
torsdag 26. august 2010
Kulturforståelse
Det finnes to måter å beskrive kultur på; "kultur som koder i bakhodet" og " kultur som dynamisk felt".
Når vi snakker om kultur som koder i bakhodet handler det om en kulturell referanseramme hos posisjonerte enkeltindivider. Posisjonert vil si at mennesker står i bestemte sammenhenger, deltar i bestemte kommunikasjonsprossesser i bestemte kulturelle møter. Hvert enkelt møte mellom mennesker blir sett på som et kulturelt møte fordi det er ulike koder som møtes. Både tegn, regler og systemer kan brukes som fortolkningsnøkler. Men kodene er ikke uforanderlige, de endres og det blir lagd nye koder i samspill med andre mennesker.
Kultur som dynamisk felt er derimot et felt mellom mennesker som kommuniserer. Feltet er ustabilt og oppstår i bestemte situasjoner og ikke i andre. Det er et meningsfellesskap som ikke preger en person, men en situasjon. Gjennom kommunikasjon gjøres nye faktorer relevante, og nye kulturelle referanserammer skapes når man jobber sammen.
Kultur er både noe vi har og noe vi skaper. Vi er født inn i en kultur, samtidig som vi er med på å videreutvikle den. Det kommer også helt an på om vi tenker på kulturen i en liten gruppe eller i en større gruppe.
I enkelte tilfeller oppstår det et samspill mellom de to beskrivelsene av kultur. Et eksempel på dette kan være i en syklubb. Der er det mennesker som kjenner hverandre gjennom lang tid. La oss si at det kommer et nytt medlem inn i denne syklubben. Det nye medlemmet forstår for eksempel ikke humoren som de andre medlemmene har. Men etter hvert forstår alle medlemmene hverandre og de "kodene" som opprinnelig var i gruppa har blitt endret, på grunn av det nye medlemmet som kom inn. Hele gruppa har da lært noe av hverandre og tilpasset seg til det.
En normativ kulturforståelse går ut i fra at det finnes en felles målestokk. For å kunne skille mellom god og dårlig kultur, finkultur og ukultur trenger vi et verdimål. Opplysningstidens kulturbegrep gikk ut ifra at man hadde en verdiskala som skilte mellom godt og dårlig.
En deskriptiv kulturforståelse beskriver det som faktisk finnes, enten man liker det eller ei. Mange vitenskaper beskriver den deskriptive kulturforståelsen slik; en skal ikke felle noen dom over kulturelle aktiviteter, men beskrive alt hva mennesker har frembrakt for å kunne kommunisere med hverandre og forholde seg til verden omkring.
Når vi snakker om kultur som koder i bakhodet handler det om en kulturell referanseramme hos posisjonerte enkeltindivider. Posisjonert vil si at mennesker står i bestemte sammenhenger, deltar i bestemte kommunikasjonsprossesser i bestemte kulturelle møter. Hvert enkelt møte mellom mennesker blir sett på som et kulturelt møte fordi det er ulike koder som møtes. Både tegn, regler og systemer kan brukes som fortolkningsnøkler. Men kodene er ikke uforanderlige, de endres og det blir lagd nye koder i samspill med andre mennesker.
Kultur som dynamisk felt er derimot et felt mellom mennesker som kommuniserer. Feltet er ustabilt og oppstår i bestemte situasjoner og ikke i andre. Det er et meningsfellesskap som ikke preger en person, men en situasjon. Gjennom kommunikasjon gjøres nye faktorer relevante, og nye kulturelle referanserammer skapes når man jobber sammen.
Kultur er både noe vi har og noe vi skaper. Vi er født inn i en kultur, samtidig som vi er med på å videreutvikle den. Det kommer også helt an på om vi tenker på kulturen i en liten gruppe eller i en større gruppe.
I enkelte tilfeller oppstår det et samspill mellom de to beskrivelsene av kultur. Et eksempel på dette kan være i en syklubb. Der er det mennesker som kjenner hverandre gjennom lang tid. La oss si at det kommer et nytt medlem inn i denne syklubben. Det nye medlemmet forstår for eksempel ikke humoren som de andre medlemmene har. Men etter hvert forstår alle medlemmene hverandre og de "kodene" som opprinnelig var i gruppa har blitt endret, på grunn av det nye medlemmet som kom inn. Hele gruppa har da lært noe av hverandre og tilpasset seg til det.
En normativ kulturforståelse går ut i fra at det finnes en felles målestokk. For å kunne skille mellom god og dårlig kultur, finkultur og ukultur trenger vi et verdimål. Opplysningstidens kulturbegrep gikk ut ifra at man hadde en verdiskala som skilte mellom godt og dårlig.
En deskriptiv kulturforståelse beskriver det som faktisk finnes, enten man liker det eller ei. Mange vitenskaper beskriver den deskriptive kulturforståelsen slik; en skal ikke felle noen dom over kulturelle aktiviteter, men beskrive alt hva mennesker har frembrakt for å kunne kommunisere med hverandre og forholde seg til verden omkring.
mandag 23. august 2010
Kommunikasjonssituasjon
En gang jeg var på en restaurant i Sverige, ville jeg ha et glass med vann. Så når kelneren kom, spurte jeg om jeg kunne få et glass vann. Kelneren spurte da tilbake om hvilken "glass" jeg ville ha. Så da måtte jeg forklare at det var et glass med vann jeg ville ha. For i Sverige betyr "glass", is. Så kelneren trodde jeg ville ha is, og ikke vann.
Abonner på:
Innlegg (Atom)