Nasim Karim vs. Shazia Sarwar

I forrige innlegg skrev jeg om et forfatterbesøk av Nasim Karim. I dette innlegget skal jeg sammenligne det besøket og det hun fortalte om, med en kronikk skrevet av Shazia Sarwar. Kronikken "nøkkelen til det norske", som står på aftenposten sine nettsider, omhandler mye av det samme som Nasim Karim fortalte om.

Begge to har opplevd at barna deres har blitt kategorisert av skolen på grunn av hudfargen deres. Nasim Karim fortalte om at sønnen hennes ble tatt ut av klassen og spurt om han ble slått hjemme. Shazia Sarwar skriver at sønnen hennes ble sett på som minoritetsspråklig selv om han har norsk som morsmål. Han har, som Sarwar skriver, ikke hatt et eneste urdu-ord i munnen sin, så hvorfor blir han ikke sett på som norsk? Han ble testet i norskferdigheter, noe som resulterte i at han ble sett på som for svak i norsk til å følge vanlig undervisning.

Shazia Sarwar ble selv testet når hun gikk på skolen, og på videregående fikk hun beskjed om å sette norsk som annetspråk. Dette trodde hun skolene var ferdige med etter hennes generasjon, men den gang ei. Hun skriver selv at "norsk er nøkkelen til det norske", og at hun trodde familien hennes kom til å bli likestilt med alle andre norske. Språket blir derfor ikke bare nøkkelen til en deltagelse i samfunnet, men også da en mulighet til å kategorisere mennesker.

Vi ser derfor at det ikke er uvanlig å kategorisere minoritetsspråklige og innvandrere på grunn av hudfarge, uansett hvilken generasjon de er.