Norsk kultur eller flerkultur?

På NRK1, torsdag 09.09.10, var det en debatt som handlet om integreringen i Norge. Debatten fant sted på Litteraturhuset i Oslo, og flere kjente politikere og andre personer var tilstede sammen med et flerkulturelt publikum.

Det ble fokusert mye på en kronikk, "Drøm fra Disneyland", som stortingsrepresentant og leder for Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde har skrevet. I denne kronikken skrev han om hvordan Ap har endret den norske kulturen til å bli en flerkulturell kultur. I kronikken spør han: "hva er galt med den norske kulturen, siden Ap vil erstatte den med flerkulturell?"

Jan Bøhler fra Ap forsvarer dette i debatten, og mener at skoleklasser skulle bestå både av etnisk norske og barn med minoritetsbakgrunn. Han begrunner dette med at barn med minoritetsbakgrunn lærer seg bedre norsk ved å gå i samme klasse som etnisk norske barn.

Unni Helland var også tilstede og fortalte om sine erfaringer som lærer på Fjell skole i Drammen i over 38 år.Hun har skrevet en bok som handler om sitt eget flerkulturelle klasserom, og boka heter nettopp det; "Fra det flerkulturelle klasserommet". I boka får vi et innblikk i hvordan det er i en klasse med elever fra hele verden. Drammen er en by som består av mange ulike kulturer. Det som er bra med Drammen er at de har klart å integrere de med minoritetsbakgrunn. Drammen er altså et eksempel på at det faktisk går an!
Tybring-Gjedde er fast bestemt på at det er for mange innvandrere og at det eneste riktige er å segregere minoritetsbarn og etnisk norske, altså ha de i klasser hver for seg. Da vokser de opp med "like" barn, og det blir lettere for dem.

Kronikken til Shazia Sarwar og debatten handler begge om integrering. Shazia Sarwar mener at det norske språket er en nøkkel for å bli sett på som norsk. I debatten sier Tybring-Gjedde at han vil skille de etnisk norske og de med minoritetsbakgrunn. Barna med minoritetsbakgrunn blir ikke bedre i norsk om de ikke leser, snakker eller hører norsk. Det er dette Jan Bøhler ville få frem ved å blande skoleklasser. Da er det større mulighet for at minoritetsbarna lettere forstår og lærer seg å snakke norsk. Både kronikken til Shazia Sarwar og debatten inneholder også mye om den norske skolen. Unni Helland kom opp med et eksempel som handlet om Ola og Ali. Ola hadde ikke særlig god karakter i norskfaget, mens Ali hadde toppkarakter. Ola var etnisk norsk, mens Ali hadde foreldre med innvandrerbakgrunn. Så stilte hun spørsmålet; Er Ali norsk? Dette eksempelet stiller seg likt med det Shazia Sarwar fortalte om sønnen sin. Når han skulle skrives inn på skolen måtte de fylle ut noen skjemaer. Shazia Sarwar fikk utdelt et skjema for minoritetsspråklige. Sønnen snakket utmerket norsk og så på seg selv som norsk. Dette viser hvordan vi lett trekker konklusjoner ut fra hudfarge.
En ting jeg la godt merke til under debatten var at det var flere som applauderte etter at Jan Bøhler hadde lagt fram noe, enn når Tybring-Gjedde hadde gjort det. Jeg tolker dette som at flertallet av publikummet støttet utsagnene til Bøhler og Ap.

Jeg synes det er fint at slike temaer kommer opp til debatt fordi det er noe som er veldig aktuelt. Det er veldig mange innvandrere i Norge og de trenger å integreres. Det kommer alltid til å være mye innvandrere her i landet, fordi vi kan ikke skru tilbake tiden til da det ikke var innvandrere her. Det kommer også til å komme flere inn i landet i fremtiden, noe som vi må forholde oss til.